Samisk religion

En kortfattet oversikt

av Roald E. Kristiansen

Samenes gamle religion var en naturreligion som bygget på en animistisk livstolkning der menneskets og naturens væren er nært forbundet ved at alt liv er besjelet. I likhet med andre nordlige folkegrupper hadde religionen en sjamanistisk kultusform der en noaide fungerte som religiøs leder. Selv om det har vært ulike religiøse tradisjoner knyttet til de forskjellige samiske områder, regner vi likevel med at der har vært en grunnleggende felles struktur innenfor hele det samiske området. Vår kunnskap om den gamle religionen kommer stort fra det prestene og misjonærene skrev ned og bærer preg av deres kristne verdier og idealer for det religiøse liv. Nedenfor finnes noen eksempler fra kildematerialet: Ettersom eldre samisk kultur var knyttet til veidesamfunnets livsform, var også religionen preget av ritualer forbundet med jakt og fangst, samt forholdet til reinen som den viktigste næringskilden. Offer til de livgivende makter var viktige for å trygge livsgrunnlaget og ble utført ved seider, dvs. hellige steder av ulik slag. En grunnleggende idé i kulten var at alle livsvesener har i hvert fall to sjeler, en sjel som er knyttet til kroppen og en frisjel som kan manifestere seg utenfor kroppen og oppfattes som en beskytter og vokter av livet. Dyrene er menneskets likeverdige og skal behandles med respekt. Ikke bare dyrene, men også steder kunne ha slike vokterånder som skulle respekteres ved f.eks. offerhandlinger. Særlig viktig var bjørnen. Ritene knyttet til bjørnejakt var strenge og skulle sikre dens fortsatte liv og at den ikke hevnet seg på jegerne. Andre riter skulle sikre lykke for jakt og fiske, eller de skulle sørge for trygge forhold i forbindelse med reindriften, f.eks. når reinen skulle over en fjord eller et sund.
  En noaidie sin virksomhet var ofte forbundet med helbredelsesriter eller med ervervelse av kunnskap som kunne hjelpe en i dagliglivet. Hvis fiendtlig innstilte makter hadde røvet en persons sjel, kunne noaiden ved hjelp av tromme og joik sette seg selv i en tilstand (transe) der han fikk kontakt med den angjeldende makt for å forhandle om vilkårene for løskjøpet av den sykes sjel. Han kunne også få hjelp av sine hjelpeånder finne bortkomne rein, stjålne gjenstander eller forutse fremtiden og se truende farer. Noaiden fungerte som et mellomledd mellom den synlige verden og de makter som holdt til i himmelske og underjordiske regioner.
  Samene har neppe selv hatt et "system" for å tolke de ulike makter og deres innbyrdes relasjoner. Det var nok heller misjonærene som sørget for å tolke sine innsikter i de samiske guddommer inn i en religiøs kosmologi. På bakgrunn av deres systematiseringer har det blitt vanlig å dele inn maktene i fire hovedkategorier:
Samene kom i kontakt med kristendommen både via den katolske kirke i tiden før reformasjonen og med den ortodokse kirke i Russland. Den misjon som Thomas von Westen grunnla tidlig på 1700-tallet var preget av pietismens krav til personlig omvendelse og krav om kristne livsidealer. Samenes antagelse av kristendommen er imidlertid vel så mye knyttet til Læstadianismens fremvekst fra midten av 1800-tallet. I dag har Samisk Kirkeråd en viktig funksjon i arbeidet med den konkrete utformingen av samisk kristendomsforståelse.

En introduksjon til Thomas von Westens misjonsstrategi

In English: A short introduction to Sámi Religion
 

REK-feb 99