Institutt for filosofi (IFI)

Institutt for filosofi tilbyr bachelorstudium, mastergradsprogram og dr.gradsutdanning i filosofi, og har ansvar for undervisning til examen philosophicum og deler av ex.fac.-emnet. Examen philosophicum og examen facultatum inngår i førstesemesterstudiet. Instituttet tilbyr undervisning i en rekke emner som dels har generell interesse, dels kan inngå i andre utdanningsprogram. Vi nevner etikk, politisk filosofi, retorikk, vitenskapsteori, økofilosofi og feministisk filosofi. Forskningen ved instituttet er variert og dekker et vidt område: filosofihistorie, vitenskapsteori, etikk, politisk filosofi og språkfilosofi. Instituttet har faglige kontakter i utlandet, og da spesielt England, Tyskland og USA.

IFI har nylig utviklet et nettbasert undervisningstilbud i ex.phil., med midler fra Norgesuniversitetet. Opplegget har vært utprøvd og evaluert, og har så langt blitt godt mottatt.

Det arbeides med å utvikle et nytt emne i “anvendt etikk” i forlengelsen av etikksatsingen foregående år, som resulterte i to nye etikkemner, en satsing som ble finansiert av Forskningsrådet og Universitetsstyret.
En viktig faglig og sosial institusjon i instituttets liv er forskningsseminaret, der de fast tilsatte og stipendiatene holder innlegg som blir fulgt opp med diskusjoner.

Instituttet har fått en ny univ.stipendiat, Svein Anders Noer Lie, og en ny dr.gradskandiat, Arnt Ove Eikeland, som er stipendiat ved Samisk Høgskole, Kautokeiono

Dag Andersson har fått professoropprykk etter kompetanse.

Instituttstyret:

Vårsemesteret

Fra høstsemesteret er tilsatt instituttleder: Ketil Bonaunet

AU/Instituttstyret behandlet i 2005 nærmere 110 saker.

Hovedfagseksamener:

Doktorgradseksamener:

Administrasjonen

Pål Bye Jensen

Jan Harald Alnes
Førsteamanuensis

E-post: jhalnes@fil.uit.no

Biografiske data:

Født 1961. Stipendiat i Oslo 1992—1995. Dr Art, Oslo, 1998. Nåværende stilling fra 1. august 1999

Forskningsprosjekt:

  1. Redigere bokmanuset Logikk: En innføring
  2. Skrive artikkel om det selvinnlysendes rolle i Freges logisistiske prosjekt.
  3. Redigere forelesningen ”Wittgenstein: Reason, Cause and the Bounds of Sense.”
  4. Utarbeide en fortolkning av den sene Wittgensteins forståelse av logikk

Undervisningstema:

Logikk, Pragmatikk, Frege, etikk til examen philosophicum.

Administrative gjøremål:

Verv:

Medlem av Editorial Board i Sats – Nordic Journal of Philosophy

Dag T. Andersson
Professor

E-post: daga@sv.uit.no

Biografiske data

Født 1945.

Administrative gjøremål

Nestleder i instituttstyret våren 2005.

Forskningsprosjekter

Undervisningstema

Konferanser og foredrag

Publikasjoner

Bidrag i Bugge/Böwadt/Aaboe Sørensen (red): Løgstrups mange ansikter. København 2005:
”Innfallets orden. Løgstrup og det poetiske.

Rani Lill Anjum
Stipendiat / universitetslektor

E-post: ranil@sv.uit.no

Biografiske data:

Født i 1974. Disputerte for dr. art. graden i september 2005 med avhandlingen Our Conditional World: a critique of the truth functional approach ved SV-fak / UiTø.

Undervisning:

Har undervist en del i logikk og språkfilosofi siden 1996, først ved examen philosophicum i Bergen, og deretter på grunnfagsnivå i Tromsø. I stipendperioden (2001-2004) underviste jeg i språkfilosofi på hovedfagsstudiet. Høsten 2006 underviste jeg ved examen philosophicum.

Stilling:

I 2005 hadde jeg ulike stillingsbetegnelser ved instituttet: NFR-stipendiat frem til 31. januar; overgangsstipend fra 1. februar til 31. april, og; ansatt som universitetslektor/førstelektor ved examen philosophicum fra 1. august til 31. desember.

Forskningsprosjekt:

Jeg arbeider for tiden på et bokprosjekt om tegnspråk som skribent og medredaktør sammen med Sissel Redse Jørgensen ved IFIKK / UiO. Boken heter Tegn som Språk, og er en antologi over temaet tegnspråk, og den tar opp mer teoretiske spørsmål rundt tegnspråk. Den kommer ut på Gyldendal høsten 2006. Forfatterne kommer fra ulike fagområder, blant annet filosofi, pedagogikk, statsvitenskap, lingvistikk og sosialantropologi, og andre har bakgrunn som f.eks. døvetolk, døveprest, døveskolelærer, hørende barn av døve foreldre, oversetter, etc. Min artikkel heter ”En språklig verden: Noen tanker om språket som erkjennelsesmiddel”, og handler om hvordan en filosofisk tilnærming til språk vil få følger for hvordan man tenker om sannhet, kunnskap, vitenskap, og menneskets rolle som erkjennende vesen.

For øvrig er jeg medforfatter sammen med Sissel Redse Jørgensen på to artikler til en bok som heter Dialog og Danning (red. Inga Bostad og Tove Pettersen), som skal være en antologi over ulike tema i grenseland filosofi og pedagogikk. Boka skal komme ut på Universitetsforlaget i løpet av høsten 2006. Våre bidrag i boka heter ”Det inkluderte mennesket” og ”Person eller funksjon”.
Til sist arbeider jeg med postdoktorsøknader til NFR, der jeg ønsker å arbeide med et mer vitenskapsteoretisk prosjekt om forklaringer og disposisjoner. Dette prosjektet vil bygge på mine tidligere arbeider innenfor logikk/språkfilosofi om kondisjonaler (hvis-så-setninger), ettersom jeg ser en naturlig forbindelse mellom kondisjonaler, kausale sammenhenger, disposisjoner og forklaringer.

Ketil Bonaunet
Professor

E-post: ketilb @sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1951. Dr.philos. Tromsø 1994. Timelærer SVF 1987 - 1990. Stipendiat NAVF 1990 - 1993. Førsteamanuensis fra 1993 . Professor fra 2001.

Forskningsprosjekt:

Om handlingsforståelse og fri vilje fra Aristoteles, via gresk patristikk, til Thomas Aquinas.

Undervisningstema:

Etikk.

Administrative gjøremål:

Instituttleder (høstsemesteret). Medlem av Programstyret for bachelorgrad i helseadministrasjon.

Verv:

Medlem/varamedlem i Regional komité for medisinsk forskningsetikk, helseregion Nord-Norge. 1. varamedlem i Styringsgruppen for nasjonalt etikknettverk.

Bedømmelser:

Leder av bedømmelseskomité (dr.art, Universitetet i Tromsø).

Steinar Bøyum.
Universitetsstipendiat

Biografiske data

Født 1974. Cand. philol., Universitetet i Bergen 2000.

Forskningsprosjekt

Avhandling avslutta og levert januar 2006: “In a Universal Voice - An
essay on philosophical education”

Publikasjoner:

Kjersti Fjørtoft
Forsker

Biografiske data:

Født 1966. Timelærer ved institutt for filosofi fra 1993 – 1997, Stipendiat (NFR) 1997 – 2001, universitetslektor (midlertidig tilsatt) og forsker fra 2002 – 2005.

Forskningsprosjekter

Publikasjoner

Rom for rettferdighet – liberale utfordringer mellom basisstruktur og bakgrunnskultur, avhandling dr. art, Tromsø 2005

Undervisning

Etikkundervisning på Ex. Phil

Jørgen Fossland
Universitetsstipendiat

E-post: jfossland@sv.uit.no

Biografiske data

Født 1970, Cand. Philol. Tromsø 1996. Universitetslektor UiTø 1996-2002 (vikar),
Førstekonsulent UiTø 2002-04. Nåværende stilling fra 2005.

Forskningsprosjekt:

  1. “Krieg und Humanität” - bellicose themes in the conceptual history of “Bildung”. The project focuses on the glorification of war among prominent spokesmen for the German ideal of self-formation (”Bildung”) - from Wilhelm von Humboldt to Friedrich Nietzsche.
  2. Det Humboldtske universitetet - ide og virkelighet. Prosjektet har som mål å gi en overordnet fremstilling av den Humboldtske universitetsideens innhold og virkning i vestlig histore.
  3. What is conceptual history?

Verv:

Publikasjoner:

Fossland, Jørgen. Hvordan forstå det sosiale? Anmeldelse av Charles Taylor, Modern Social Imaginaries. Agora 2005;23(3):227-232

Jon Hellesnes
Professor

Biografiske data:

Fødd 1939; tilsett ved UiT frå 1972, først som stipendiat, deretter som førsteamanuensis; professor frå 1985.

Forskingsprosjekt:

I fjor og i år har eg arbeidd parallelt med to ulike emne:

  1. Nyliberalisme og retorikk. Innanfor arbeidsområdet mitt ”retorikk” har eg tatt for meg ulike måtar å forsvare ”nyliberalismen” på. Eg tar sikte på ein publikasjon om emnet i 2007.
  2. Metafysikk-kritikk. Etter alt som har skjedd i filosofi og vitskap dei siste par hundreåra, ville det ha vore absurd å prøve på å rehabilitere metafysikk reint allment. Derimot finst det, i samtidsfilosofien, tankar om ei metafysisk innstilling og ei metafysisk form for erfaring, og desse tankane ønskjer eg å undersøke nærmare. Dette skjer ved ein komparativ studie som gjeld dette: Ideen til Habermas om etter-metafysisk tenking og Merleau-Ponty sine tankar om metafysisk undring.

Undervisningstema:

Retorikk og samfunn. Filosofihistoriske emne. Samfunnsfilosofi.

Administrativt gjeremål:

Medlem av instituttstyret og undervisningsutvalet.

Gjesteførelesingar:

„Der Wille zur Reduktion,“ ved Universitetet i Aachen (februar). „Krieg und Ethik,“ ved Inter-University Centre (IUC), Dubrovnik (april). „Nasjonalisme – er det farleg?” ved Nordland Akademi, Melbu (juli). ”On Moralising the Morally Irrelevant,” ved Universitetet i Bergen under eit seminar med Habermas i høve Holberg-prisen (november).

Publikasjon:

”Illusion? Bemerkungen zum Thema,” i: W. Kellerwessel m.fl. (red.), Diskurs und Reflexion, Würzburg: Königshausen & Neumann, 2005.

Kjell Lia
Universitetslektor

Biografiske data:

Født 1947. Mag. art Tromsø 1981. timelærer SVF 1979-85. Nåværende stilling fra 1986.

Forskningsprosjekt:

  1. Filosofisk estetikk (Adorno)
  2. Historiefilosofi

Undervisningstema:

Hovedsaklig vitenskapsteori

Anton Myhra
Universitetslektor

E-post: antonm@fil.uit.no

Biografiske data:

Født 1947. Mag. art. Tromsø 1986. Timelærer og vikariater ved ISV fra 1977. Nåværende stilling fra 1. juni 1993.

Johan Arnt Myrstad
Professor

E-post: arntm@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1947. Cand. real. Oslo 1974. Dr.philos. Oslo 1988. Nåværende stilling fra 1989.

Forskningsprosjekt:

  1. Kants Opus postumum som mal for en moderne vitenskapsfilosofi. Undersøker særlig den betydning begrepene om en ”transcendental” eter og ”Erscheinungen der Erscheinungen” kan gis for å begrunne en metode for hypotesedannelse og konstruksjoner av modeller i fysikken og matematikken. Arbeider for tiden med konkrete eksempler fra vitenskapshistorien, dvs. særlig forbindelseslinjen Kepler, Galilei, Leibniz, Newton.
  2. ”Persepsjonsfilosofi”. Undersøkelse av hvordan persepsjonene alltid allerede er intensjonalt informert om den persiperte gjenstand på en måte som inkluderer en forståelse av det perspektiv som persepsjonen er bestemt og begrenset gjennom. Arbeider for tiden særlig med forskjellige tilnærminger til tid, så vel innenfor persepsjon som innenfor forskjellige vitenskapsområder, fra fysikk til økonomi..
  3. Transcendentallogikk, allmennlogikk og formallogikk som bakgrunn for en flerdimensjonal semantikk og pragmatisk analyse av hverdagslig argumentasjon og språk. Arbeider for tiden særlig med arkitektonikken i den klassiske syllogismelæren. .

Undervisningstema:

Teoretisk filosofi (Tema: Språk og virkelighet.: Platon (Sofisten), Aristoteles (Metafysikken, bok Delta), Kant (Kritik der reinen Vernunft, amfibolikapitlet).) Eksistensfilosofi (Camus, Zapffe, Kierkegaard, Levinas),

Foredrag:

Om Tid, På senioruniversitetene i Tromsø og Harstad.

Konferanser:

Den tiende internasjonale Kant-kongress i Sao Paulo, Brasil, 3.-9. september. Eget bidrag: Kant’s treatment of the Bocardo and Barocco syllogisms.

Bedømmmelser:

Doktorgradskomite på Ingólfur Arnarsons avhandling ”The Value of Time in Economic Processes”. Disputas ved Norges Fiskerihøyskole 17. juni.

Atle Måseide
Førsteamanuensis

Biografiske data:

Forskningsprosjekt:

  1. Vitskapsteori - eg arbeider med eit manus som i augneblinken er på 260 sider, men som skal ha (minst) eitt kapitel til (om realisme og anti-realisme).
  2. Pedagogisk filosofi: er i ferd med å avslutte eit større arbeid på ca. 200 sider. Tema: (i) kva status kan teoriar ha i humanvitskapane, (ii) talehandlingsteori og pedagogikk, (iii) hermeneutikk og pedagogikk, (iv) kva skjer når skolen blir pedo- og elevsentrert og nedtonar fagas rolle?
  3. Putlar med Descartes og den metafysiske grunngjevinga hans av den nye naturvitskapen & manuskriptet om Platons politiske filosofi (engelsk).

Undervisningstema:

Administrative gjeremål:

Leiar programutvalet.

Verv:

Leiar programutvalet ved IFI.

Publikasjonar:

Intervju:

Føredrag:

“Den norske skolens kunnskapskrise - kva gjekk gale, kven har skylda?”, Alta 27.01.05, i regi av Alta lokallag av Undervisningsforbundet.

Upubliserte, men distribuerte, manuskript:

Sensur:

Petter Nafstad
Professor / dekan

E-post: pettern@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1950, Ansatt ved UiTØ 1992, Professor 2002.

Administrative gjøremål:

Instituttleder ved IFI 1.1.2005-1.8.2005. Dekan SVF 1.8.2005.

Andre verv:

Nasjonalt fakiltetsledermøter for SV og HF. Fritatt fra undervisning

Konferanseinnlegg:

Emotions and Moral Mistakes. Emotions, Others and the Self. International Conference. Åbo 2005. Åbo Akademi 2005

Publikasjon:

Omfordeling og anerkjennelse - et kritisk blikk på debatten mellom Nancy Fraser og Axel Honneth. Dictum Journal no. 4 2005.

Hjördis Nerheim
Professor

Biografiske data

Prof. Dr. phil., Nuværende stilling fra november 1994

Forskningsprosjekter:

(1): Kants politiske filosofi
Analysen fokuserer på Kants rettsfilosofi og faller i tre deler: Del I drøfter Kants kritikk av retten til politisk revolusjon og de paradokser, Kant i sammenheng hermed kommer opp i. Del II analyserer det kantianske begrep om juridisk frihet, som leverer basen for hans konsept om Rettsstaten. Dette kobles til en eksistensanalytikk, som introduserer begrepet om jordmennesket som beboer av verden. I Del III handler det om en analyse av aspekter ved Kants rettsfilosofi, som beveger seg utenfor stats-fellesskapet som ramme for det politiske, hvorved et overstatlig begrep om politisk rettferdighet mobiliseres, relevant for den enkeltes liv i verdensborgersamfunnet.

(2): På sporet av en etikk for vår tid
Tematisk kretser prosjektet om Lévinas’ etikk: “fundamentaletikken” også kalt “nærhetsetikk”. I fokus står Lévinas’ kritikk av den Heideggerske ontologi og forsøket på å legge et alternativt grunnlag for etikken. Fenomenet “Auschwitz” har nemlig vist, at teoretisk viten alene ikke kan fundere etikkens ståsted. Utfordringen i dag er å finne et nytt ståsted for den etiske refleksjon,”forut for” skillet mellom teori og praktisk handling. Det er her analysen av nøkkelbegrepet i Lévinas’ filosofi: begrepet om ansiktet gjør seg gjeldende. For ham erfares den Annen “ansikt-til-ansikt”; og det vil i denne sammenheng si “uten horisonter” og appellerer til en grunnerfaring før min vilje og frihet, som gjør, at jeg overskrider meg selv, idet jeg erkjenner og påtar meg mitt ansvar for mitt Selv som ansvar for det andre mennesket.

Motsatt dagens “diskursetikk” mobiliserer appellen i den Annens ansikt ingen dialog eller et Jeg-Du-forhold. Ansiktet binder meg mer radikalt til den Annen i et før-dialogisk forhold, som er det egentlige grunnlag for rettferdighet. Først slik erfaring, som innstiftes gjennom den Annen som ansikt gjør meg i stand til å oppdage en individualitet “før” væren, og gir etikken status av “første filosofi”, eller for den saks skyld: fundamental-etikk.

Lévinas’ argumentasjon for ansiktets “nøkkelbetydning” er rent fenomenologisk og prosjektet søker å kartlegge i hvilken forstand den Annens ansikt kan sies å markere nærværet av det uendelige i denne vår endelige verden.

Undervisningstema:

Kant, filosofisk fredsforskning, estetikk & politikk, etikk, vitenskapsteori.


Svein Anders Noer Lie
Universitetsstipendiat

E-post: Sveinn@sv.uit.no

Biografiske data

Født 1969. Cand. Philol 1999. Fra 1999 diverse undervisning og snekkeroppdrag frem til høst 2005. Nåværende stilling fra 15.08.05.

Forskningsprosjekt:

Natural Transgenes? – hvor jeg forsøker å undersøke begrepet naturlighet med utgangspunkt i det som kalles ’disposisjonsontologi’. Nærmere bestemt er jeg interessert i det vitenskapelige naturbegrep som forstår naturen som passiv og determinert av ”naturlover”. Er det mulig å begrunne en forståelse av naturen som aktiv, og i en bestemt forstand, et begrep om naturens natur? I denne sammenhengen forstår jeg også den harde fronten mellom vitenskapelig ”positivistisk” realisme og ulike former for konstruktivsime som et godt skjult samarbeide.

Jobber også nært sammen med Norsk Institutt for Genøkologi.

Mer allment er jeg opptatt av økofilosofi, teknologifilosofi og ontologi.

Ingen undervisning eller større publikasjoner i 2005.

Arne Overrein
Førstelektor

Forskningsprosjekt:

Arbeider hovedsakelig med politisk filosofi og filosofiens historie. Aktuelle emner: globalisering, krig og folkerett, herunder dens historie. Rettsfilosofi.

Undervisning:

Har undervist ved ex phil og ex fac, i etikk og filosofiens historie. Har deltatt i arbeidet med pensumendringer i forbindelse med overgangen til kvalitetsreformen.

Verv:

Redaksjonsmedlem av tidsskriftet Vardøger.

Konferanser:

Publikasjoner:

“Kampen om folkeretten. Krig, makt og rett i verdenssamfunnet”. Abstrakt forlag, Oslo 2005, 297 sider

Viggo Rossvær
Professor

Biografiske data:

Født 1939. Dr. philos. Oslo 1972. Førsteamanuensis 1968-79 Universitetet i Oslo. Professor i Tromsø fra 1979.

Forskningsprosjekter:

1) Borderologi-prosjektet
Dette prosjektet er koblet til Barentsinstituttet i Kirkenes. Det går ut på å utvikle et begrep om transnasjonalt samarbeid som kjennetenger grenseregioner, og som gjør grenseregioner til resurser og forbilder i internasjonalt fredsarbeid. Regionalt fellesskap i grenseregioner representerer en ressurs som er lite undersøkt både begrepslig og empirisk som kompetanse. Prosjektet har både en empirisk og en normativ side. Den normative siden angår grenseregionenes funksjon som forbilder innen fredsarbeid.. I tillegg til den empiriske og den normative del av arbeidet, inngår det også en komponent som angår politisk filosofi, konsentrert om begreper
hentet fra Kants politiske filosofi. Sentralt her står en strategi for å stryke regionale fellesskap over grensene som et verdensborgerfellesskap med sikte på å overvinne internasjonale stridigheter på sikt.

2) Vattimos hermeneutikk i et Wittgensteiniansk perspektiv
Prosjektet tar utgangspunkt i Gianni Vattimos arbeider om kunst og postmoderne erfaringer. Selv om han står i tradisjonen fra Gadamer og Ricoeur er hans beste analyser sentrert rundt Nietzsches begrep om nihilisme. Ifølge Vattimo er nihilismen i det moderne samfunn ikke bare destruktiv, men også fattbar som en utfordring til å utholde en verden uten autoriteter og fundamenter. Prosjektets hoveddel består i å uvikle Vattimos begrep om en “svak tenkning” (pensiero debole) innenfor rammen av
hermeneutikk som ellers søker å forstå det moderne samfunn ut fra Wittgenstein.

3) Augustins memoria-begrep
Prosjektet er et forsøk på å forstå den systematiske betydningen av memoria-begrepet hos Augustin. Prosjektet starter med en diskusjon om i hvilken grad Augustin i sitt syn på selvet er i stand til å befri seg fra de greske tankemodellene han kritiseres
for eksempel i Confessiones. Denne diskusjonen leder opp til en fortolkning av memoriabegrepet som kjernen i Augustins forsøk på å utvikle en særegen filosofisk posisjon med relevans for dagens europeisk selvbilde.

4) Religion og erfaring hos Kant
Prosjektet tar utgangspunkt i Kants naturfilosofi og forsøker å tolke den i lys av Kritikken av dømmekraften. I neste omgang diskuteres Kants forsøk på inkorporering av religiøse forestillinger i etikken som forsøk på en nybegrunnelse av det kategoriske imperativ.

Undervisningstema:

Erkjennelsesteori, hermeneutikk, vitenskapsteori.

Mariann Solberg
Universitetslektor

E-post: msolberg@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1965. Cand. philol Tromsø 1993. Timelærer og vikariater i universitetslektorstilling ved SVF fra 1993 til juni 1998. Stipendiat samme sted fra juli 1998 til august 2002. Prosjektleder for det NUV-støttede prosjektet ”Ex. Phil. som teknologistøttet fleksibel læring”, 2004. Universitetslektor ved SVF fra august 2005.

Forskningsprosjekter:

Undervisningstema:

Filosofihistorie, vitenskapsteori for samfunnsvitenskap og humaniora (ex.fac.)

Owe Steen-Hansen
Universitetslektor

Biografiske data:

Født 1944. Cand. Mag Oslo 1972. Ecole Pratique des Hautes Etudes 1972/73. Mag.Art. Tromsø 1979. Timelærer SVF 1973-86. Nåværende stilling fra 1986.

Forskningsprosjekt:

1. Platon.
Ad fontes. Kan filosofien overleve som filosofi uten nærkontakt med opprinnelsen. Sannhetsgehalten i og betydningen av Whiteheads påstand om at all filosofi etter Platon er fotnoter til hans verk. Empiriens betydning i Platons verk. Det er i de siste tiår i ferd med å vokse fram en ny forståelse som legger vekt på empiriens betydning i hans verk og på nødvendigheten av å frigjøre ham fra kristen platonisme. Et viktig aspekt ved prosjektet er å vise at anamnesis er et begrep om mimetisk kausalitet; operativt i lignelsene, men mest tydelig artikulert i Symposion.. (Zur Krisis der Kausalität er et av de viktigste og mest oversette avsnitt i Negative Dialektikk, hvor mimesis og kausalitet bringes sammen.) Dermed foregriper Platon her Adorno. Platon er på dette punkt ikke i ett med den undertrykkelse av mimetiske behov som Dialektikk der Aufklärung anklager mesteparten av den vesterlandske tradisjon for. Ha er motstander av sofistenes falske mimesis.

2. Nietzsche.
Selv om han i en aforisme i ”Hinsides Godt og Ondt” tilkjennegir en ikke ofte påaktet nærhet til Platon når det gjelder maskespill og skuespillerfakter, så griper slektskapet enda dypere enn det. Det gjelder ikke bare at forbildet til herre-slavemoralen finnes i Kallikles-delen av Gorgiasdialogen.

3. Georg Picht.
”Das Bedürfnis im denken will aber, dass gedacht werde. Es verlangt seine Negation durchs Denken, muss im Denken verschwinden, wenn es sich real befriedigen soll, und in dieser Negation überdauert es, vertritt in der innersten Zelle des Gedankens was nicht seinesgleichen ist. (….) Solches Denken ist solidarisch mit Metaphysik im Augenblick ihres Sturzes.” (Negative Dialektik) - Et forsøk på konsentrasjon omkring metafysikk og teologi inspirert av Georg Picht. Denne problematikken tar utgangspunkt i Pascals bemerkning om forskjellen mellom Abrahams og filosofenes Gud. Et vesentlig aspekt ved filosofenes Gud slik det utvikler seg er fra Xenophanes til Platon er sistnevntes begrep om den sanselige Gud i Timaios. Den sanselige virkelighet er et bilde. - Prosjektet skal forsøke å vise at det ikke er noen grunn til å gi avkall på bestemte aspekter ved filosofenes Gud slik begrepet er utformet hos Platon. Han vet mye om Gud. - I Platons tenkning er det ingen motsetning mellom vitenskap og teologi/metafysikk, fordi ikke et hvilket som helst menneske er alle tings målestokk, men Gud, som han formulerer seg i Lovene.

Undervisnigstema:

Filosofihistorie, vitenskapsteori og praktisk filosofi.

Elin Svenneby
Førsteamanuensis

E-post: elins@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1952. Mag. art. Oslo 1986. Lektor ved Nansenskolen, Lillehammer 1986-87. Universitetsstipendiat Tromsø 1987-91. Rådgiver, redaktør og seksjonsleder i Sekretariatet for kvinneforskning, Norges forskningsråd 1992-97. Nåværende stilling fra 1997.

Forskningsprosjekt:

Philosophy and Fiction. The different voices of Iris Murdoch.

Undervisningstema:

Filosofihistorie. Feministisk filosofi. Etikk.

Verv:

Varamedlem i Norsk folkemuseums styre.

Gjesteforelesning:

John Stuart Mills rolle i 1800-tallets frigjøringskamp - med fokus på kjønn. Forum for politisk teori 24.10.

Foredrag

Publikasjoner:

Innledning i John Stuart Mill: Kvinneundertrykkelsen. Oslo: Pax forlag 2005. ISBN 82-530-2578-5. s. VII -LII.

Annet:

Sigurd Tønnessen
Stipendiat

E-post: sigurdt@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1973. Cand. Philol. ved UiT 2002 med hovedfagsoppgaven Upon the Shoulders of Giants: Johannes Kepler´s physical arguments for his first two laws and Galileo Galilei´s demonstration of the concept of instantaneous velocity. NFR stipendiat fra våren 2004. Opphold ved Senter for Vitskapsteori ved Universitetet i Bergen fra våren 2004 til høsten 2005. Opphold ved Dibner Institute for the History of Science and Technology høsten 2004.

Forskningsprosjekt:

Doktoravhandlingen Kepler’s and Leibniz’ development of physics – theoretical and philosophical analysis of their mathematical and
dynamical arguments. Prosjektet er både et vitenskapshistorisk studie og en vitenskapsteoretisk analyse. Den vitenskapshistoriske delen tar for seg utviklingen av Kepler´s Astronomiske teorier med hovedfokus på hans analyse av kausalsammenhenger og kinematikk. Videre undersøkes Kepler´s innflytelse på personer viktige i utviklingen av moderne mekanikk. Den vitenskapsteoretiske delen tar for seg ulike aspekter ved teoriutvikling med det vitenskapshistoriske arbeidet som case-studie.

Konferanser og foredrag:

Medarrangør av First Nordic Workshop on Abduction and Model-Based Reasoning som fant sted ved University of Jyväskylä i Finland 20-21 October 2005.

Øvrige ansatte

Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Telefon 77 64 42 96 - telefaks 77 64 49 05
Ansvarlig redaktør Ingeborg Harsten
Webansvarlig Vegard Wallin - Årsrapporten produsert av Vegard A. Johansen - Oppdatert 22. mai 2006