Centre for Peace Studies

Message by Randi Rønning Balsvik, member of the CPS Board

As a teacher at the Masters degree programme at the Centre for Peace Studies, I had the pleasure to follow the high level of activities at the Centre closely. Its academic programme continued and developed further through the year giving courses and supervision to a large number of gifted students. It has also been able to arrange an important research conference. The dedication of the administrative staff has meant a lot to achieve these outputs. During the fall, special emphasis was put on the issue of methodology within its interdisciplinary Masters programme. Central questions had been how to teach the students to do research in their own environment, in documents or in places unknown to them? How to pose research questions, how to collect data, how to give a critical evaluation and interpretation of their data?

The Centre has developed under challenging circumstances. It has a great potential and also a good resource base. As a member of its Board I see the greatest challenge of 2006 to further extend the Centres activities and to continue to recruit highly qualified and dedicated people to the Centre.

The Centre for Peace Studies

The Centre for Peace Studies is a research and co-ordination project in Peace Studies at the University of Tromsø, Norway. Inspired by the conference Higher Education for Peace on 4-6 May 2000, dreams, ambitions and hopes for such a project saw results when in November 2001 The Norwegian Parliament awarded two million NOKto establish a national and international Centre for Peace Studies. The two main aims of the project are:

The Centre started out as a four-year project (2003-2006) under the auspices of the Faculty of Social Science. It is relatively autonomous and has discretion to pursue strategies and activities of its own choosing. Due to the success of the MPCT, it is clear that the program will continue beyond the year 2006.

Students at the MPCT-programme

The MPCT-programme offers 24 seats with enrolment each August. In 2005, the program received 240 international applications and 17 applications from the Nordic Countries, including Norway. The MPCT-programme includes in addition to the mandatory course, two elective courses to be chosen individually by each student. In 2005, 23 candidates completed their master’s degree.

Norwegian Peace Film Award

In December 2003, the CPS together with the Tromsø International Film Festival (TIFF) and the Student Network for Peace (SNF) established The Norwegian Peace Film Award. This award is co-sponsored by CPS and TIFF, and awarded annually in January during the Tromsø International Film Festival. Awarded for the first time in January 2004, the winner was “In this world” by Michael Winterbotton. In the following years the award has been granted to “Beautiful City” directed by Asghar Farhadi in 2005 and “Shooting Dogs” directed by Michael Caton-Jones in 2006. The goal of the award is to emphasize the power of stories in shaping our understanding of the world we have now and desire for the future.

Visit from the Indian Ambassador in Norway

The Centre for Peace Studies received a visit from the Indian ambassador to Norway Mahesh Sachdev, who met members of the CPS Board and students at the MPCT. The ambassador also visited and paid his respects to Gandhi’s bust located outside of the CPS building.

Symposium on Critical Realism.

The symposium “Transcending Conventional Boundaries. Contemporary Challenges to Social Science and World Peace”, took place at the University of Tromsø, 30-31 May, 2005. In the Nordic countries interdisciplinary research is generally not a subject for special research training and very few courses are taught on how to do it, or indeed why it is vitally important in today’s world. Given this gap between the existing status of research training and the needed level of research training and comprehension, the participants at the symposium argued that creating a network dedicated to interdisciplinary work is an innovation greatly needed and that “critical realism” is well suited to this purpose. The overall aim of the network is to establish a permanent Nordic Network of Critical Realism focusing on and supporting interdisciplinary applied research. Within the network new methodologies based on critical realism will be further developed and applied.

Research Conference

7-9 September, the CPS arranged the conference: ”New Directions in Peace and Conflict Research: Non-violent Strategies for Confronting Global Terror and Promoting Peaceful Social Change”. The conference theme was the nature and political potential of non-violence. The Centre for Peace Studies at the University of Tromsø considers this issue a central concern in its activities and an important matter in Peace Studies generally. The conference aimed to explore the possibilities of non-violence in the context of two key contemporary themes of global conflict: 1) Terrorism and its variety of responses and 2) Social resistance and political activism. The principal aims of the conference were to illuminate the research dimensions of these specific themes and more generally to examine the character and purpose of Peace Studies both as multidisciplinary and as a catalyst for non-violent social change. The conference proceedings were published as CPS Working Paper No. 8.

The Peace Forum

The Peace Forum is a meeting place for students, both first and second year, enrolled in the Master in Peace and Conflict Transformation (MPCT) and for PhD-students at the University of Tromsø. The Peace Forum serves as a forum for discussion on a broad range of topics pertaining to Peace Studies.

The City of Refuge for Persecuted Writers

Following an initiative of Salman Rushdie, The International Parliament of Writers (IPW) in 1994 established an international network of cities of asylum for persecuted writers. In 1995, the Norwegian city of Stavanger declared itself a city of asylum. Stavanger was joined by Kristiansand in 1999 and by Oslo in 2001.

The City of Refuge for Persecuted Writers is a collaboration between the city of Tromsø, Troms County and the University of Tromsø, including the Centre for Peace Studies. Dr. Easterine Iralu from Nagaland arrived in March 2005 as the first City Refugee writer in Tromsø, she offered a speech and sang at the graduation dinner of MPCT graduates in 2005.

Personnel at the Centre for Peace Studies

Stuart Robinson was Acting Academic Director in January 2005, and until July 2005 and before he left Tromsø and Norway for his sabbatical, he was connected to the CPS as Academic Coordinator. Charles Webel filled the position as Academic Director from 1. February and until 15. June 2005. Since 1 September 2005, Diane Lister coming from Cambridge University, UK is as Academic coordinator the key figure in the Master of Peace and Conflict Transformation Programme.

The administration is headed by Project Manager Jochen Peters. Senior Executive Officer Hildegunn Bruland is responsible for the administrative aspects related to studies and examination. Executive officer Julia Holte Sempler (on Maternity leave from June 2005) and her substitute Alberto Valiente Thoresen (from July 2005) together with trainee and conference coordinator Line Sandanger Nilsen ( 1. January and until mid-September) had been and are dedicated employees.

Registreringssentral for historiske data

Generelt om RHD

RHD ble opprettet i 1981 og er i dag en permanent institusjon ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. 8 ½ faste stillinger er knyttet til dataregistrering, mens til sammen 4 ½ faste stillinger er tillagt ansvaret for administrativ- og faglig ledelse, konsulenttjenester, kontordrift og IT-drift, til sammen 13 stillinger. Én ledig registratorstilling har ikke vært besatt siden 2003 pga ansettelsesstopp. Fra august 2004 har i tillegg den administrative lederen hatt permisjon, mens konsulent Turid Jakobsen har permisjon fra 1 desember 2005. Datakonsulent Trygve Andersen har permisjon ett halvt år fra desember 2005.
RHD er en permanent institusjon som har til formål å gjøre historisk kildemateriale, som bl a folketellinger og kirkebøker, lettere tilgjengelig for brukerne. Elektronisk behandling av historiske kildemateriale gjør det mulig å gi en mer inngående og sikrere beskrivelse av den sosialhistoriske og demografiske utviklingen, men kildene blir også anvendt på andre fagområder som navnegransking og geografi. Hovedarbeidet består i å dataregistrere folketellinger og kirkebøker. RHD produserer maskinskrevne versjoner av kildene med alfabetiske registre. Kildene gjøres primært tilgjengelig på internett, både for personalhistoriske søk og statistisk orientert forskning. RHD representerer Norge i det internasjonale samarbeidet om databehandling av historiske persondata.

Målsetting

Formålet er å få bygd opp et nasjonalt befolkningsregister for 17- og 1800-tallet, primært til bruk i forskning, men med nytteverdi for andre formål som skolebruk, slektsgransking, lokalhistorie, bygdebokarbeid etc.

Dataregistrert historisk kildemateriale er til uvurderlig hjelp for historikere og demografer og andre forskere som ønsker å studere historiske sammenhenger og endringer over tid. Kildemateriale på individ- og lokalnivå er i stor grad en forutsetning for by- og bygdehistorikere og hovedfagsstudenter i historie. Arkivmaterialet i sin originale håndskrevne form kan være vanskelig å tyde og forstå. De alfabetiske registrene sparer forskere og arkivpersonale for mye arbeide i forbindelse med gjenfinning av personopplysninger. Dessuten unngår man fysisk slitasje på det originale kildematerialet. Kildematerialet er ferdig tilrettelagt i ulike databaseformat (Access, Oracle) og statistiske formater (Excel, SPSS) for videre bruk.

Kildemateriale

Oversikten nedenfor viser totalt antall individer fra folketellingene, som er registrert i RHDs database.

år 1865 1875 1891 1900 1910 Sum
Antall 373048 544889 62932 520225 123401 1624495

RHD har registrert til sammen ca 1.624.495 personinnførsler fra folketellingene. Fra 1875-tellingene, gjelder nye registreringer kun for et 2% utvalg av husholdene. Personinnførsler fra folketellingen 1910 er klausulert fram til 2010 og vil ikke bli søkbare på internett før da. De utdrag som er registrert fra 1910 tellingen, kan inntil 2010 kun anvendes for statistisk forskning og bare når det er gitt særskilt tillatelse fra Riksarkivet.

Ved hjelp av innsatsen fra Digitalarkivet (Riksarkivet) har man nå dataregistrtert samtlige 1865- og 1900-tellinger i Norge. Tellingene er tilgjengelig i søkbar form på internett. Følgende antall personer fra folketellingene er tilgjengelig i søkbar form på internett.

år 1865 1875 1900
Antall 1684482 639572 2294599

Fra kirkebøkene er det registrert personinnførsler fordelt på følgende kildetyper:

  Dåp Konf. Vielse Begr. Sum
Antall 137844 22680 24478 128368 313370

Folketellinger og kirkebøker distribueres i bokform, på datadiskett/CD og på internett. Det øvrige datamaterialet er også gjort tilgjengelig på internett. RHDs databaser inneholder navnedata for andre kildetyper som:

1) Det eldste materialet fra 1668
2)Kun Hedmark, Buskerud, Telemark og Troms amt
3)Landsdekkende
4)Kun for Troms amt

Faglig virksomhet

Søkeprogram og koding av folketellingene

Folketellingene, kirkebøkene og gårdsmatrikkelen for 1886 er gjort tilgjengelig for brukerne i søkbar form på internett. 1865- og 1900-tellingene samt gårdsmatrikkelen av 1886 er landsomfattende (med det unntak at Finnmark mangler matrikkel).

Søkeprogrammet for folketellinger fins både i en enkel og en avansert versjon, sistnevnte er spesialdesignet for studenter, forskere og bygdebokforfattere. En tilleggsmodul i dette programmet baserer seg på standardisert søking ved hjelp av fødestedskoder (kommune- og landsnummer) i 1865- og 1900-tellingene.

På denne måten vil man få helt nøyaktige beregninger for hvor personer er født. Til sammen er 73.000 unike fødestedsopplysninger i folketellingene for 1900 kodet til en firesifret kode for kommune eller land.

De søkbare data på internett er tilgjengelig fra vår web-server hvor vi benytter Windows 2003 server og Oracle databasesystem. For mindre databaser og registreringsprogram benyttes Access.

En utvidelse av kodingsarbeidet er gjort i samarbeid med The North Atlantic Population Project (NAPP) ved Minnesota Population Center. 369.000 unike yrkesopplysninger og 25.000 familiestillingsopplysninger er kodet for bruk i søkeprogrammet. En fullstendig kodet versjon både av 1865- og 1900-tellingene er nå ferdig, mens det i 2005 særlig har vært arbeidet med doble yrker. Data- og statistikkfiler (rådata og SPSS-filer) er tilgjengelig for nedlasting på nettet. For tida gjøres 1875-tellinga klar på tilsvarende måte, mens de mange og viktige biyrkene i norske tellinger underkastes spesiell koding.

Utvalgsregistrering

1875-tellinga er fullt ut registrert for om lag en firedel av landets kommuner; de største byene, og de mest etnisk heterogene områdene. For resten av landet har vi digitalisert to prosent av husholdene fra de nominative 1875-tellingene. Ved å anvende vekter kan man dermed lage statistisk representative studier for hele landet også på grunnlag av individdata fra 1875-tellinga. Også dette materialet vil kunne benyttes i sammenlignbar forskning med andre land som har tilsvarende utvalg, f eks med folketellingsutvalg fra USA. Registrering av folketellingene for Kristiania 1918 og 1919 er avsluttet. Dette har vært et registreringsoppdrag for en doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo for studiet av spanskesyken.

Gårdsmatrikler

Ved hjelp av registreringsinnsats fra UniReg (Universitenes Registreringssentraler i indre Finnmark) er gårdsdmatrikkelen for 1886 for hele landet sør for Finnmark gjort tilgjengelig i søkbar form på internett. Det kan også lastes ned fylkesvis som regnearkfiler for videre bearbeiding i egen datamaskin. RHDs registreringspersonale i Målselv har hatt det faglige ansvaret for prosjektet. 1838- og 1907-matriklene er bare delvis registrert.

Kirkebøker

Av kirkebøker er det i 2005 registrert mer kilder fra Nordre Nordland fra 1664 til 1890 for Folda og fra 1849 til 1890 for Skjerstad. Kildene registreres for et tverrfaglig prosjekt hvor forskerne er fra Arran i Tysford, Lofotmuseet og UiTø. Prosjektet har tittelen, “Etniske relasjoner i nordre Nordland i historisk perspektiv”. Deler av dette materialet er fra 2004 stilt til disposisjon for forskningsprosjektet, og arbeidet er i 2005 nærmest sluttført. Sammen med professor Sølvi Sogner og Riksarkivet har vi avfotografert og digitalisert oversikter over norske bruder og brudgommer i vielseslistene for Amsterdam på 1600- og 1700-tallet.

Studentmatriklene

Studentlistene fra Det kgl. Frederiks universitet i Kristiania registreres i perioden fra etableringen av universitetet og fram til mellomkrigstida. Dette gjøres på bestilling fra Forum for Universitets- historie, Universitetet i Oslo. Arbeidet vil i første omgang bli benyttet til utarbeidelse av et historieverk om Universitetet i Oslo som skal være ferdig til 200-årsjubileet i 2011. Avdelingen i Målselv foretar den endelige kontrollen av materialet som blir registrert i Access. Det er hittil registrert studentlister fra 1813 til 1904. Det forhandles med UiO om sluttføring av prosjektet.

Internasjonalt kodingsarbeid - HISCO

Stadig større deler av historiske navnedata blir tilgjengelige på internett. Især er det er av stor sosialhistorisk betydning å kode yrkene slik at de blir sammenlignbare over tid og over landegrensene. Etter et initiativ fra Nederland startet en gruppe forskere i 1996 arbeidet med å lage en internasjonal standard for koding av yrker i historiske kilder. RHD har vært norsk partner i dette samarbeidet. Den ferdige standarden for koding av yrker, kalt HISCO (Historial International Standard Classification of Occupations), ble lansert i bokform i 2002 med Marianne Erikstad som medforfatter.

Arbeidet med HISCO ble fra 2001 videreført i the North Atlantic Population Project (NAPP) der RHD sammen med Digitalarkivet representerer Norge i et samarbeid med Canada, England, Island og USA. RHD har deltatt sentralt i prosjektarbeidet og gjennom møter i Minneapolis, ved Universitetet i Tromsø, i Island og i England, der arbeidet med å klargjøre en felles standard av folketellingene er videreført. Prosjektet har utarbeidet og implementert en enklere versjon av HISCO til koding av yrker. For koding av fødested og familierelasjoner benyttes dels standarder fra IPUMS (The Integrated Public Use Microdata Series) som er utviklet ved Universitetet i Minneapolis og dels norske kommunekoder. En ny oversikt over disse med endringer er utarbeidet. Hele folketellinga 1900 i kodet versjon er nå tilgjengelig for nedlasting eller i form av utdrag sammen med folketellinger fra samarbeidslandene. Folketellinga 1865 ble i 2005 gjort klar og overført til USA i tilsvarende formater. RHD koodinerte i 2004 en overføring av folketellinga 1890 for hele Sverige til sammenlignbare formater, og National Science Foundation har i 2005 bevilget midler til å gjøre også denne tilgjengelig for nedlasting via internett. Det er videre planlagt å legge til de norske folketellingene 1875 og 1801 i den nye prosjektperioden fram til 2008.

Informasjon om HISCO, NAPP og IPUMS finnes på følgende internettadresse:

Medisinhistorisk forskning

I 2004 ble to medisinhistoriske doktoravhandlinger forsvart ved Universitetet i Oslo, begge i stor grad basert på nominative data digitaliert ved RHD. Det gjelder for det ene Svend-Erik Mamelund, som med data fra 1918- og 1919-folketellingene for Kristiania som den første i verden kunne påvise sammenhengene mellom dødelighet i spanskesyken og sosial bakgrunn. Den andre doktoranden var Eli Fure, som med sine studier av spedbarndødeligheten i Asker og Bærum blant annet har revitalisert ernæring som en viktig faktor bak mortalitetstallene. I 2005 har disse publisert artikler basert på sine arbeider.

Navnegransking

Sammen med professor Gulbrand Alhaug ved Det humanistiske fakultet søkte RHD i 2004 Norges forskningsråd om infrastrukturmidler til å standardiserer navnematerialet i det tilgjengelige historiske folketellingsmaterialet de neste tre årene. Dette vil både lette framfinning av personer og gjøre navnestatistiske undersøkelser mer realistiske. Alhaug har som prosjektleder startet arbeidet, som vil ble forsterket med en assistent fra høsten 2005. Primo 2006 er en første versjon av standardformer av fornavn klar, noe som gjør det mulig å søke mer effektivt også i patronymika.

Eilert Sundts skrifter

Disse er i utvalg skannet, overført til tekst ved hjelp av optisk lesning og lagt til rette på internett. Det arbeides nå med å legge ut de deler av hans produksjon som er oversatt av Michael Drake. For å lette nedlasting, blir tabellmaterialet nå bearbeidet fra bilde- til tekstform.

Registre til Historisk tidsskrift, Heimen og HIFO-nytt.

Dette ble i 2004 utvidet til å også omfatte alle årganger av det lokalhistoriske tidsskriftet Heimen, samtidig som det fikk ny søkemotor. Registret vedlikeholdes og ble i 2005 oppdatert av RHD. En søknad om utlegging av hele innholdet i de tre periodika er under forberedelse sammen med Den norske historiske forening, et arbeide som forsinkes av reglene om opphavsrett.

Seminarvirksomhet

Sammen med Kvinnforsk arrangerte RHD høsten 2005 det internasjonalt seminaret Gendered and Developmental Perspectives on Infant Mortality Decline.

Program og innledninger tilgjengelig på våre nettsider med adresse http://www.rhd.uit.no/kvinnforsk/

Kundeservice

RHD utfører en ikke ubetydelig veiledningstjeneste, det meste via besvarelser på e-post, men også telefonisk og i brevs form. Lokalt ved Universitetet i Tromsø veiledes studenter i forskningsmessig bruk av våre data. RHDs tilgjengelige forskningskontor er tidvis i bruk av forskere og studenter under kyndig veiledning av RHDs personale.

En viktig oppgave er å få etablert faglige samarbeidsprosjekt for å gjøre RHDs data bedre kjent, men også for å øke nyttelsesgraden av det kildemateriale som RHD har registrert. RHDs faglige leder har hovedansvar for faglig veiledning og etablering av faglig nettverket.

Internettbrukere

Søking i de historiske kildene på våre nettsider er Universitetets mest brukte nettjeneste. RHDs søkesider for historiske folketellinger og kirkebøker har til og med flere treff enn Universitetets hovedside (uit.no).

Det ble foretatt mer enn 2,35 millioner søk i RHDs nettpubliserte kilder i 2005. En gjennomsnittlig dag er det 3700 besøk på våre søkesider. Tallene viser at det er en meget etterspurt søketjeneste som RHD har greid å etablere for både forskere, studenter og slektsgranskere. Loggen viser at tjenesten blir benyttet fra alle kanter av verden.

RHDs hjemmeside finnes på følgende adresse: http://www.rhd.uit.no/

Ansatte ved RHDs avdeling i Målselv:

  1. Randi Eriksen (arbeidsleder, registrator)
  2. Eva Foshaug (opplæringsansvarlig, registrator)
  3. Liv Molund Olsen (registrator)
  4. Hulda Fjeldstad (registrator)
  5. Solfrid Fagertun (registrator)
  6. May-Britt Nordgård (registrator)
  7. Bodil Vaage (registrator)
  8. Bente Bjørklund (registrator, ½ stilling)
  9. Mariann Rognmo Mathiesen (registrator, ½ stilliing)

Ansatte ved RHDs avdeling i Tromsø:

  1. Turid Jakobsen (konsulent, halv stilling, permisjon fra desember 2005)
  2. Marianne Erikstad (dataansvarlig)
  3. Gunnar Thorvaldsen (faglig leder)
  4. Terje Holtet (kontorsjef, permisjon fra august 2004)
  5. Trygve Andersen (IT-konsulent, halvt års permisjon fra desember 2005)

Diverse informasjon og nøkkeltall:

Gunnar Thorvaldsen
Professor og faglig leder, RHD

Biografiske data:

Født 1948. Cand philol, Oslo 1978. Dr philos, Tromsø 1995. Leder av RHD 1978-85. Førstearkivar i Riksarkivet 1987-91. Forsker (Norges forskningsråd) 1989-93. Nåværende stilling fra 1991. Forskningsopphold ved University of Minnesota 1996/97 og 2001/2. Gjesteforsker ved Umeå universitet februar 1998. Forsker på prosjektet “Mortaliteten i Norge ca 1780 til 1920″ i Senter for høyere studier, studiåret 1998/99.

Forskningsprosjekt:

Undervisningstema:

Veiledning om Registreringssentralen. Historiske databaser. Demografi. Veiledning av doktorand ved Institute for Statistics, University of Dar es Salaam.

Administrative gjøremål:

Faglig ledelse av RHD. Standardisering av folketellingsdata. Samordning av internasjonale folketellingsdata. Kontakt med forskere som bruker historiske individdata. North coodinator for NUFU-prosjekt i Tanzania.

Verv:

Publikasjoner

Foredrag

Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Telefon 77 64 42 96 - telefaks 77 64 49 05
Ansvarlig redaktør Ingeborg Harsten
Webansvarlig Vegard Wallin - Årsrapporten produsert av Vegard A. Johansen - Oppdatert 22. mai 2006